browser icon
You are using an insecure version of your web browser. Please update your browser!
Using an outdated browser makes your computer unsafe. For a safer, faster, more enjoyable user experience, please update your browser today or try a newer browser.

Om Et Årsverk

Om Et Årsverk – og om Stabekk

Like før jul hvert år blir den gamle kinoen på Stabekk forvandlet til en intim verdens-scene med nære møter mellom internasjonale kunstnere og lokalbefolkningen. Et møtested, men også et fødested for nye ideer og impulser som på grunn av sin internasjonale bredde får store ringvirkninger.

ved_langbordet_i_utstillingssalen_og_cafen
Ved langbordet i Festsalen under Et Årsverk på Stabekk 2006
Bilder fra Et Årsverk gjennom tidene:

2004

ET ÅRSVERK I PARIS

I mai 2006 og 2007 arrangerte vi en tilsvarende happening i bydelen Belleville i Paris. Rundt 60 norske kunstnere dro ned til dette arrangementet hvert år.

Dypest sett er det gleden over livet og skjønnheten og mysteriet i hverdagen vi vil feire i disse tre dagene på Stabekk og i Paris.

Vi ser det som et viktig mål for oss at alle som kommer innom skal ha noe å glede seg over, enten du er barn eller bestemor.
Vi har også sett at Et Årsverk er et glimrende forum for å presentere viktige tanker og kunstnere som ofte blir glemt i Se&Hør-samfunnet, men som med sin originalitet og visdom kan gjøre tilværelsen for hver enkelt av oss enda rikere. Derfor har vi i år invitert storslagne kunstnere som Donovan og Sebastian – bare for å nevne to av dem.

Hos oss blir man ikke bare tilskuer til en artist som opptrer og forsvinner, man spiser middag sammen eller tar et glass vin om det passer bedre. Og man får tid til å bli kjent med hverandre.

Et Årsverk skal være som en fest hjemme i stua – men bare litt større, og med gjester som man ellers pleier å se på TV og i historiebøkene.

Avisomtaler:

Et Årsverk i Paris 2006: Stabekk-kultur i Paris
Et Årsverk 2005: Priser til Benkow og Haugland
Et Årsverk 2005: Surferosa seiler inn

Budstikka/pictures from «Et Årsverk in Belleville 07″
Østlandssendingen 07. mai 2007 (movie)
Et stort stykke Norge i Paris (av Anja Stang, HENNE

Filmer fra tidligere festivaler:

bel-06
Belleville 2006
sta-06
Stabekk 2006
sta-05
Stabekk 2005
sta-04
Stabekk 2004

naess»Et Årsverk er en god arena for tanke-utveksling, kreativitet og lekenhet, og jeg gleder meg til å delta – gjerne som filosofisk punching ball!»
– Arne Næss

willoch_portrett «Arrangementene Et Årsverk er en oppløftende sammensetning av kunstneriske og saksorienterte opplevelser i uvanlig ledige og uhøytidelige former, som jeg alltid har hatt glede av å være med på.»
– Kåre Willoch
velkommen_til_stabekk
Litt om Stabekks historie:

Cisterciensermunkene var de første eierne

For hundre år siden besto Stabekk av gårdene Store Stabekk, Øvre Stabekk, Skallum og Ring-Stabekk. Etter hvert ble skogen omgjort til boligområder, stiene blir veier og myrene blir idrettsplasser. La oss bli litt bedre kjent med noe av det mest karakteristiske ved Stabekks historie.

STORE STABEKK GÅRD er den eldste av gårdene i området. Felles for all dyrkbar mark på Stabekk i middelalderen, var at den ble eiet og drevet av cisterciensermunkene på Hovedøya kloster.
Etter reformasjonen overtok kronen kirkegodsene, så også de dansk-norske kongene har så har på 15- og 16-hundretallet vært eier av Stabekk-jord. Men Christian IV trengte penger til alle sine kriger, derfor ble krongodset solgte til privatpersoner av ham og hans etterfølgere.
Nøyaktig hvor gamle bygningene på Store Stabekk gård er vet vi ikke, men over inngangen til grønnsakskjelleren er årstallet 1729 risset inn.
Egentlig bestod hovedhuset av to bygninger, bundet sammen av en svalgang i midten, der man kunne kjøre karjolen inn.
Fra 1834 til 1845 eide Elias Eliason Smith – Bruns første ordfører – denne praktgården. Det var i den tiden skuddpremier til gaupejegere slukte størsteparten av budsjettet.
I 1874 ble denne flotte gården kjøpt av gartner Peter Lorange. Hans etterkommere i fjerde ledd driver fortsatt gården.
Når du kommer fra Stabekk på vei mot Høvik, får du Lorange-jordet på høyre hånd.
Her stod det under 2. verdenskrig tett i tett av tyske kanoner med oppgave å skyte ned allierte fly. Den gule brakken til offiserene ble etter krigen flyttet på nedsiden av gården, slik at du ser den godt fra Terrasseveien.
Det første uthuset du kommer til langsmed Lorange-jordet er den opprinnelige låven på Store Stabekk. Den er gammel!
Neste uthus ble bygget et helt annet sted – for dette er faktisk en av fangebrakkene fra Grini som tyskerne bygde for å få plass til alle de norske motstandsmennene!

STABEKK STASJON – ET KNUTEPUNKT
Da toget kom til Stabekk i 1872, ble Stabekk litt av et knutepunkt: i 1911 ble det solgt 130.000 togreiser fra stasjonen! Men veier og gatelys manglet ennå. På stasjonen hang parafinlamper som folk tente om kvelden for komme seg uskadd oppover stiene. Så var det da også folk som ville noe som flyttet hit ut. Den som var villig til å bruke tid på reisen inn til Christiania, kunne få både villa og stor hage for samme pris som en leilighet der inne.
Da parafinlampene på Det Kongelige Slott skukke skiftes ut for hundre år siden, ble de brakt ut på Stabekk til stor opplysning for lokalbefolkningen.

ØSTRE STABEKK GÅRD
Godt gjemt bak Stabekkhuset nede ved stajonen ligger den eldste bygningen i Stabekk sentrum, med grunnmur like gammel som Den franske revolusjon.
Eierne har kommet og gått, den mest prominente er nok kammerherre og generalintendant Peder Anker på Bogstad, so var Norges første statsminister. Men best kjent i lokalmiljøet var ”Mor Stabekk”.
Når sledeføret var godt om vinteren, dro Christianiaborgerne gjerne turen ut til Mor Stabekks stuer hvor de ble servert kaffe og vafler. Sønnen August Stabekk videreførte gjestfriheten og bygget Stabekkhøi Hotell.

stabekk_kulturhus_-_vinter

SLOTTET PÅ RINGSTABEKK
Det var kokebokforfatterinnen Hanna Winsnes svigersønn, Jens Ring, som bygget den vakreste bygningen i vært område i 1840-årene. Wergeland bitre rival Johan Sebastian Welhaven og naturpoeten Bernhard Herre var blant han gjester.

Senere kjøpte Ola Thommesen, en av grunnleggerne av Tidens Tegn og VG, huset – og fylte det med venner som Christian Michelsen, Nansen og Bjørnson. Henna Sandberg, som i en periode var gift med Bjørnstjernes sønn Bjørn Bjørnson (fryktet og elsket som direktør ved Nasjonaltheateret), drev pensjonat ved århundreskiftet i en sidebygning som nå er revet.

Jennys datter Sigrid giftet seg først med maleren Gerhard Munthe, som etablerte atelier her oppe, men skilte seg etter noen år fra Munthe og giftet seg heller med Nansen. Da hun av NRK ble spurt om hvordan deg var å være gift med selveste Fritjof, svarte hun ”Ensomt!”  I mange år bodde forfatterinnen Barbra Ring her oppe, hun som skrev de festlige barnebøkene om Peik og Fjellmus og kanskje den vakreste novellen i verden: ”Ittno´ knussel!” om den romslige Marte Svennerud.

Bak Slottet finner du en av Østlandets største bygninger: Statens lærerskole for husstell, populært kalt Husmorskolen, inntil nylig en del av Høyskolen i Akershus. Under krigen ble skolen tømt for Ingrid Espelid og hennes medstudenter, slik at Den tyske overkonmando for Nordflåten kunne innta huset.

QUISLING PÅ STABEKK
Den visjonære pedagogen Johan Hertzberg grunnla Stabekk Gymnas i 1923, der elevene fikk uhørt mye frihet. I hele Norge gikk debatten om Hertzbergs skole. Her hadde ikke lærerne, men de elkdste elevene inspeksjon i friminuttene. Her hadde man eget strykeorkester, eget teater som turnerte landet rundt med sine forestillinger. Et eget matematisk tidsskrift ble utgitt av elevene og lest på alle universitetene i Norden. Og man hadde et meget levende gymnassamfunn, der debattene ofte skapte overskrifter i avisene. Til og med Knut Hamsun sendte sine sønner hit.
Da Quisling gikk til angrep på norsk skole i 1942, var det nettopp lærerne på Stabekk han oppsøkte personlig – og arresterte på flekken. Men da var allerede undervisningen flyttet til Jar skole, gymnaset ble brukt som kaserner for tyske soldater

MYE Å BYGGE VIDERE PÅ
Hvilket annet veikryss er det som fotball-laget i eliteserien(visste du forresten at Stabekk idrettsforening ble dannet på kjøkkenbordet til hattemaker Holm i Løkkeveien 6 – nåværende nr. 24 – den 16. mars 1912) og hvor ellers er det samlet så mange spesialforretninger og håndverkere? Sentrumsområdene rundt stasjonen og kinoen har et mangfold av småbedrifter og forretninger med intimitet og personlig service.

Vi ønsker deg hjertelig velkommen til Stabekk – stedet uten kjøpesenter!

stabekk_094

Valid XHTML and CSS.
Et Årsverk – Festivalen på Stabekk, Powered by Joomla!